BEDRE ENN STILLHET (KKV 1992)

 

Sangen om gleden

Tekst: Erik Hillestad / Melodi: Sigvart Dagsland

 

Du som ber om dager uden sorg,
du som sanke' lyst og glede
for å holda smerten nede,
du som jage itte vind

Du som tror du vokse' uden
tab, du som aldri tar ein sjanse,
men må holda dødens skanse,
mens din livslyst tørke' inn;

Alt som kan gje glede har ein
spire te et savn...

La solen seila øve himmelen,
på sleb e' alltid nåttå med.
Om glede snart må viga plass for sorg,
e' begge frukt av same store tre!

Du som vil ha nærhed uden sår,
du som stenge' adle dører
når ein skarpe kant berører
dine lengslers ømme hud;

Lykken kan du bare høsta der
kor smerten gror...

La solen seila øve himmelen,
på sleb e' alltid nåttå med.
Om glede snart må viga plass
for sorg,
e' begge frukt av same store tre!

( instrumental)

La solen seila øve himmelen,
snart følge' mørket på fra øst.
Om glede då må viga plass for sorg,
e' begge frukt av same store høst!

Du som tror at himmelen blir te'
i ditt eget skjøre hjerte,
uden gråd og fødselssmerte,
må ha glømt ka glede e'

Festung Europa

Tekst: Erik Hillestad / Melodi: Sigvart Dagsland

 

Blir du med, eller
tør du bli her ein vinter te?
Gjekk du tom, eller
har du siste rasjonen med?
Me følge' elvestrømmen fram mot
vest og nord
Me e' et hav og elven e' vår mor.

Me va' mange, så
blei me to milliarder flerr.
Me e' flommen som
ikkje någen kan stansa merr.
For ingen mur e' høy nok,
ingen borg så fast
at den kan stå mod
strømmens strie kast?

Folk som mangle' mat
de blir som dyr,
bølge' øve sletteland i flokk og leite'.
Folkeslag dreiv før oss
mod det same beite,
nå e' det me som ska' innta
Festung Europa!

Byr de fred, eller
vil de tvinga oss te å sloss?
Går me inn, eller
vil de prøva å hindra oss?
Men kem kan stans flommen
der den sprenge' fram
fra sør og øst,
så grå av grus og slam?

Me e' fattige,
men me komme' fra rige land.
Våre fedre, de
jobba hardt for den kvide mann.
Men alltid seilte gullet
mot Europas strand,
rettferdighed ska' velta fram
som vann!

Folk som mangle' mat
de blir som dyr,
bølge' øve sletteland i flokk og leite'.
Folkeslag dreiv før oss
mod det same beite,
nå e' det me som ska' innta
Festung Europa!

 

 

Himmel

Tekst: Erik Hillestad / Melodi: Sigvart Dagsland

 

Det fins ein strofe som adle kan.
Den bor lengst inne bag det blå i kvert øye.
Den kvile trygt øve jordens land,
fra hav te' fjell som sus øve lyng og vann.

Den lyde' best onna trange kår.
Den e' et ekko av Guds drømmer i det høye.
Den stryge mildt gjønå kongens hår,
når dagen e endt, og han kjenne om hjertet slår.

Og opp fra sultens hær av
mennesker på vandring
stige' strofens enkle ord:

Himmel, himmel,
la meg få et glimt av himmel.
Himmel, himmel,
la meg få et glimt av himmel.

Den ligge' gjømt i ein morders munn.
Og bag ein rynke i den rige rederens panne.
Den bor i vraget på havets bunn,
og stige' mot Gud fra strandede hjerters grunn.
Ein strofe reise' seg fra sygeseng og celle
og fylle jordens katedral:

Himmel, himmel,
la meg få et glimt av himmel.
Himmel, himmel,
la meg få et glimt av himmel.

Den bor i templet onna perlemor og gull.
Den fylle' trøstens grå kapell.
Den krybe' opp fra brente byer og mørke hull.
Den bor i oppbrudd og farvel.

Himmel, himmel,
la meg få et glimt av himmel.
Himmel, himmel,
la meg få et glimt av himmel.

 

 

Kom Hit!

Tekst: Erik Hillestad / Melodi: Sigvart Dagsland

 

E' du ein av de som suges fast
når de ser at blodet flyde'
i ein TV-film du nyde'
te ein pizza nå i kveld?

Trives du når angsten lyse' kvid
fra et bilde i avisen,
må du lesa alt om krisen
i et ubeskytta menneskeliv?

E' det ekte angst og ekte tårer du vil ha?
Savne du litt djevelskap, så bare sei ifra!

Kom hit,
bag mine grå gardiner.
Du får ein skjebne live hos meg!
Kom hit,
av mørke har eg overflod.
Eg dele' merr enn gjerna litt
med deg!

Stige' varmen i ditt lunkne liv
når du hørre at det brenne'
hos någen folk du ikkje kjenne',
går du øve' for å se?

Roe' du deg ner på siste nytt
fra et land kor døden leve'
mens du drikke' kald genever
og feie' smuler av din kvide
duk?

E' det ekte angst og ekte tårer du vil ha?
Savne du litt djevelskap, så bare sei ifra!

Kom hit,
bag mine grå gardiner.
Du får ein skjebne live hos meg!
Kom hit,
av mørke har eg overflod.
Eg dele' merr enn gjerna litt
med deg!

 

 

Michelangelo

Tekst: Erik Hillestad / Melodi: Sigvart Dagsland

 

Kom her og sett deg, gamle mann
og kvil ditt håve i mitt fang.
Eg har ein sang te deg,
du har gått så langt.
I øve fire hundre år
har du vært kvilelaust på flukt.
De som forfulgte deg,
har forlengst gått bort.

Men du leve' evig,
du som alltid rømte bort fra
livet sjøl.

Kor fekk du kraft?
Kor fekk du lys?
Å, Michelangelo,
kor kom din jubel fra?
Kem ga deg ild?
Kem ga deg glød?
Kordan blei livets ånde
blåst i alt din hånd berørte...

Du sank i bunnlaus tvil og angst,
for dom og straff te evig tid.
Men du tente himmelen
bag kvert blikk som såg.
Du såg ein fiende øvealt,
og blei Guds fange der du låg.
Og malte kjærlighed
mens ditt had fekk gro.

Og du leve' evig,
du som ennå e' på flukt fra
livet sjøl.

Kor fekk du kraft?
Kor fekk du lys?
Å, Michelangelo,
kor kom din jubel fra?
Kem ga deg ild?
Kem ga deg glød?
Kordan blei livets ånde
blåst i alt din hånd berørte?

 

Ud i det uendliga

Tekst: Gunnar Roalkvam / Melodi: Sigvart Dagsland

 

Alt eg sko' gjort,
helst på ein dag.
Alt eg sko' sett,
før eg tog et tak.
Ingenting der,
eg fant jo ingenting der.

Havet va' stort,
stormfulle kast.
Eg ville forstå,
men tanken hang fast.
Ingenting der,
eg fant jo ingenting der.

Så lenge såg eg ud i det uendliga,
såg øve alt og adle.
Ud i det uendliga,
såg øve alt og adle.
Ud i det uendliga...

Alt eg sko' nå,
og favna om.
Eg ville forstå,
men ingen sa: Kom!
Ingenting der,
eg fant jo ingenting der.

Så lenge såg eg ud i det uendliga,
såg øve alt og adle.
Ud i det uendliga,
såg øve alt og adle.
Ud i det uendliga.

Eg bøyde meg ner og såg:
Et lide frø som låg,
då forsto eg;
i det minsta begynne' alt.
Det e det stysste som me kan se.

Så lenge såg eg ud i det uendliga,
såg øve alt og adle.
Ud i det uendliga,
såg øve alt og adle.
Ud i det uendliga

 

 

Vindene dreier

Tekst: Erik Hillestad / Melodi: Sigvart Dagsland

 

Alt me gjørr,
e' gjort før...

Vindene dreie',
fysst mot sør og siden mot
nord
som de pleie',
ingenting e' nytt, det e' sant
som de seie',
slekter dør, og nye må gå
sine veier,
solå glømme' alt hu har sett.

Om livet me leve'
blir kort eller langt,
vett ingen, me får ikkje svar.
Me bygge' og streve',
me kjøbe så mangt,
og glømme' de grenser me har.

Vindene dreie',
fysst mot sør og siden mot
nord
som de pleie',
solå glømme' alt hu har sett.

Me leve' i håbet,
men vett me blir snytt
for det mesta av alt me har
drømt.
Me stanse' og måbe'
te alt som e' nytt,
og glømme' at snart e' det
glømt.

Vindene dreie',
fysst mot sør og siden mot
nord
som de pleie',
solå glømme' alt hu har sett.

Veien e' tung
og adle spor ska' viskas ut.
Glømt blir det onda me led.
Men någe blir tebage,
når alt me bygde går i grus,
det blir gjømt i Guds hjerta et
sted...

Alt ska' skje,
ein gang te...

Vindene dreie',
fysst mot sør og siden mot
nord
som de pleie',
solå glømme' alt hu har sett.

 

Tebage te deg

Tekst: Sigvart Dagsland og Erik Hillestad / Melodi: Sigvart Dagsland

 

Eg har alltid kjent deg,
selv før eg visste kem du va'.
Någe i meg skjønte kor du
kom fra.

Dine ømme kjærtegn
låg som krystaller på min hud.
Før du kom nærmeg, ein
framtid åg alt bag oss.

Eg har forsøkt å elska andre i
ditt sted, men når det storme'
nattestid,
då snur eg meg og går
Tebage te deg
Tebage te deg

Dine mørk øyne
steig på min himmel før du
kom.
Aldri siden har mitt hjerte
glømt deg.

Eg har alltid kjent deg,
du e' min gåde og mitt hjem.
Bag deg gjømmes kjærlighedens
kilde.

Eg har forsøkt å elska andre i
ditt sted,
men når det storme' nattestid,
då snur eg meg og går
Tebage te deg

Eg har forsøkt å flykta fra deg
gang på gang,
men når det storme' nattestid,
då snur eg meg og går
Tebage te deg
Tebage te deg

 

Ord for ord

Tekst: Gunnar Roalkvam / Melodi: Sigvart Dagsland

 

Ord for ord forlod me kverandre,
uden at alt va' sagt.
Ord tog ord og me fandt ingen andre
ord som bryde' ner makt.

Ord brøyd sondt, når me ikkje ville,
ord i stormfulle kast.
Ord mot ord skapte et skille,
ord, de frøys bare fast.
Det me ikkje ville:

Alt me sa og alt me gjorde,
alltid fant me bare ordet.
Aldri det me ville, aldri det.
Aldri sank me på kne.

Ord for ord, og me sto ikkje ved det,
men alt dfor mye va sagt.
Ord slo ord, me fant ingen glede,
alltid et ord på vakt.

Det me ikkje ville:
Alt me sa og alt me gjorde,
alltid fant me bare ordet.
Aldri det me ville, aldri det.
Aldri sank me på kne.

Nå har me ingenting igjen,
men me har ord, så harde ord.
For ennå har me någen ord igjen,
någen ord igjen.

Ord på ord te alt falt i samen,
ord uden meining i.
Ord fra ord, som klypt fra reklamen,
ord heilt uden verdi...
Alltid et ord på vakt...
Men alt for mye va' sagt

 

 

Bedre enn stillhet

Tekst: Erik Hillestad / Melodi: Sigvart Dagsland

 

Hold meg fast,
i denne strøm og disse vakre lyder.
Ingen hast
ska' lokka meg fra tonene eg nyde'.
Strømmer av vann
har fonne veiene inn,
ein elv ska' rensa marg og sinn.
Og fylla meg
med sanselause drømmer ingen tyde'.

Vann så klart
som Herrens ord og himmelens diamanter,
frelse' snart
min sjel og kropp og adle tørre planter.
Tanken va' skrinn,
eg sto Guds omsorg imod,
då dråber rørte ved min rod.
De komme' fra fjerne tider,
som tårer av jubel og sorg.

Dødens ro
e' brutt, nå lyde' liv fra adle kanter.
Så dunkelt synge' elven liga ved,
om lyse land eg ska' få se.
Bedre enn ro og stillhed
e' bulderet den bære med...
Hold meg fast
i denne strøm og disse vakre lyder.

Strømmer av vann
har fonne veiene inn,
ein elv ska' rensa marg og sinn.
De komme' fra fjerne tider,
som tårer av jubel og sorg.
Og fylle' meg
med sanselause drømmer ingen tyde'.

 

 

Wazawifolket

Tekst: Gunnar Roalkvam / Melodi: Sigvart Dagsland

 

Wazawifolket har vi alltid hatt blant oss,
de er der, fordi de skal være.
Wazawifolket vil aldri bære
nye tanker i sine hoder.

Wazawifolket står der alltid i taushet,
før eller siden gjør noen feil.
Wazawifolket, de nikker til sine speil,
så rister de stilt sine hoder.

Wazawifolket vil vi alltid ha blant oss,
de ser bare det som de alt har sett.
Wazawifolket gjør aldri retrett,
det vet de i sine hoder.

De venter,
og venter
til de kan smile,
til de kan si:
Hva sa vi?