​

Musikk: Sigvart Dagsland 

Tekst: Gunnar Roalkvam 

 

Når eg ser at tunge skyer

trekke mørknå øve oss,
når eg ser de slibe kniver
og legge opp te det å sloss,
kan eg gjørr någe med det?
kan eg gjørr någe med det?

Når eg ser at någen stige,
mens de tråkke andre ner,
når eg ser at mange skjelve
og bøye av for det som skjer,
kan eg gjørr någe med det?
kan eg gjørr någe med det?

Ka kan eg gjørr?
Eg e så liden,
ka kan eg gjørr?
Eg e så liden,
hjelp oss samen
me som tror:
At møje kan me
hvis me vil det,
mens me vente
her på jord.

Når eg ser at drømmer bleikne,
og visjoner visne hen,
når eg ser at tvilen herske,
så lide tro me har igjen!
kan eg gjørr någe med det?
kan eg gjørr någe med det?


Ka kan eg gjørr?
Eg e så liden,
ka kan eg gjørr?
Eg e så liden,
hjelp oss samen
me som tror:
At møje kan me
hvis me vil det,
mens me vente
her på jord.
X2


Når eg ser at tunge skyer
trekke mørknå øve oss,
når eg ser de slibe kniver
og legge opp te det å sloss,
kan eg gjørr någe med det?

Musikk: Sigvart Dagsland​

Tekst: Erik Hillestad

​

Kan me bera åben flamme
ingen vind kan blåse ud?
Kan me elska uden naken hud?
Kan me skriva ord i sanden
ingen flom kan viska ud?
Kan me elska uden naken hud?

D'e'kje rart
at mange går i dekning
øve alt
står farer på geledd
Og det e hardt
å gå ein tunge strekning
med ein venn som e blitt hjemlaus og redd

Kan me bera åben flamme
ingen vind kan blåse ud?
Kan me elska uden naken hud?
Kan me skriva ord i sanden
ingen flom kan viska ud?
Kan me elska uden naken hud?

Komme regn,
har fuglen bygd et rede
Komme snø,
har reven gravd et hi
Men darr va ein
som knapt nok fant et klede
å kvila på ved nattestid

Kan me bera fram ein unge
ingen mobb kan frysa ud?
Kan me elska uden naken hud?
Kan me bygga stolte byer
ingen krig kan sletta ud?
Kan me elska uden naken hud?

Du må stenga din grind
mura deg inn
robes mens redselen gror
(du må redda ditt skinn)
Men ein har sagt nei
Ein har vist vei
Kem våge følga hans spor?

Kan me bera åben flamme
ingen vind kan blåse ud?
Kan me elska uden naken hud?
Kan me skriva ord i sanden
ingen flom kan viska ud?
Kan me elska uden naken hud?

Kan me elska uden naken hud?
(repeteres ud sangen)

Musikk: Sigvart Dagsland​

Tekst: Erik Hillestad

​

Blir du med, eller
tør du bli her ein vinter te?
Gjekk du tom, eller
har du siste rasjonen med?
Me følge' elvestrømmen fram mot
vest og nord
Me e' et hav og elven e' vår mor.

Me va' mange, så
blei me to milliarder flerr.
Me e' flommen som
ikkje någen kan stansa merr.
For ingen mur e' høy nok,
ingen borg så fast
at den kan stå mod
strømmens strie kast?

Folk som mangle' mat
de blir som dyr,
bølge' øve sletteland i flokk og leite'.
Folkeslag dreiv før oss
mod det same beite,
nå e' det me som ska' innta
Festung Europa!

Byr de fred, eller
vil de tvinga oss te å sloss?
Går me inn, eller
vil de prøva å hindra oss?
Men kem kan stans flommen
der den sprenge' fram
fra sør og øst,
så grå av grus og slam?

Me e' fattige,
men me komme' fra rige land.
Våre fedre, de
jobba hardt for den kvide mann.
Men alltid seilte gullet
mot Europas strand,
rettferdighed ska' velta fram
som vann!

Folk som mangle' mat
de blir som dyr,
bølge' øve sletteland i flokk og leite'.
Folkeslag dreiv før oss
mod det same beite,
nå e' det me som ska' innta
Festung Europa!

Musikk: Sigvart Dagsland​

Tekst: Erik Hillestad

​

Eg komme te deg, Gud
med min svage tro
for sjøl om tvilen kan ver' stor
så har din godhed satt så djube spor

eg har mange lengsler, Gud
Livet sprenge på
der e så møje eg sko gjort
ka ska eg velga? - årå går så fort

De'kje lett å skimta svarå her
kor adle famle i blinda
men det hjelpe hvis eg leide der
eg vett at du e å finna

Du har gitt oss kjerkå, Gud
Hu gjør vel ka hu kan
Hu virke sleden, hu e litt rar
Men om hu svikte, så e hu alt me har

Det blir sagt og skreve møje sant
om liv og lere som sprike
men i avmakt, som ein diamant
gjømme kjerkå ditt rige

For bakom fromme ord og tågeprat
Der kan eg møda deg
Som har gått så tunge steg
For å møda meg

(instrumental)

Eg komme te deg, Gud
med min svage tro
for sjøl om tvilen kan ver' stor
så har din godhed satt så djube spor
djube spor

Musikk: Sigvart Dagsland

Tekst: Gunnar Roalkvam

 

Darr e nok av de som seie om igjen
men alt for få som seie: Kom igjen
Darr e nok av de som veie for og mod
heilt te de drukne i sitt eget rod

Men her komme me de umulige
hånd i hånd med de utrolige
Me ska få te det umuliga
og me må gjørr det utroliga

Darr e nok av de som ikkje forstår
At de snakke seg ihel mens tidå går
Darr e nok av de som ikkje tror før de ser
som ikkje reagere før taget ramle ner

Men her komme me de umulige
hånd i hånd med de utrolige
Me ska få te det umuliga
og me må gjørr det utroliga

Darr e nok av de som telle på tal
som får sannhed ud som sum med desimal
Darr e nok av de som ikkje syns det e lett
som bare riste på håve når de ikkje vett
X2

Men her komme me de umulige
hånd i hånd med de utrolige
Me ska få te det umuliga
og me må gjørr det utroliga

Ikkje sei ka me ska
Ikkje sei ka me må

Her komme me de umulige
hånd i hånd med de utrolige
Me ska få te det umuliga
og me må gjørr, og me må gjørr det utroliga.........

Musikk: Sigvart Dagsland​

Tekst: Erik Hillestad

​

Han e langt fra Nirvana
og pulsen e høge der han
hentes fra sitt skjulested
Han vett fienden jage bilen
som tar han gjønå jungelen
te grensen med gradert beskjed
I anonyme kler
e han håpets forfulgte kurer
Han har gjømt sitt navn
I ein drøm om frihet
for et land som fekk ein blodig fred

Gyldne land
under palmer og pagoder
kor Buddhas barn av breie floder
holder stand
Gyldne land
kor lyset gjømmer seg i skyggen
og håpet har fått husarrest

Hu e elska av folket
Hu e dronning og fange
i sin egen litle treroms borg
Men soldatene rundt huset
kan ikkje stansa drømmen
som henter nar te byens torg
kor Aung San Suu Kyi
jubler: Landet e vårt me e fri!
Hu e håbet, hennes ord
e ein sang i adle hjerter
som snart ska hamra gull av sorg

Gyldne land
under palmer og pagoder
kor Buddhas barn av breie floder
holder stand
Gyldne land
kor lyset gjømmer seg i skyggen
og håpet har fått husarrest

(instrumental)

Gyldne land
under palmer og pagoder
kor Buddhas barn av breie floder
holder stand
Gyldne land
kor lyset gjømmer seg i skyggen
og håpet har fått husarrest

Musikk: Sigvart Dagsland​

Tekst: Erik Hillestad

​

Det tok ham et liv, men nå er han

snart fremme ved porten av gull

Han kommer fra landet hvor månen

får glans når moskeen er full

Profeten har gitt ham et sverd

hans bønner kan sprenge en mur

med dem skal han innta Guds himmel

og bli der til elvene snur

​

Han hørte så selsomme ord

men gjemte dem i sitt hjerte

den gangen en gammel og krokrygget mor

fortalte at stjernene sang

om evig fred i Guds himmel så stor

og hvile i Abrahams fang

​

Den neste som kommer til porten

han reiste med arken fra nord

fra klokker som kimer mot natten

nå står han på nytørret jord

For Jesus har gitt ham en stav

og tro som kan flytte et fjell

med dem skal han storme Guds himmel

og nyte sitt evige vel

​

Han hørte så selsomme ord

han gjemte dem i sitt hjerte 

den gangen en gammel og krokrygget mor

fortalte at stjernene sang

om evig fred i Guds himmel så stor

og hvile i Abrahams fang

​

Den ene er barn av slavinnen som Abraham jaget mot øst

Den andre er en av de talløse stjerner Gud ga ham til trøst

Da Israel, Saras gjenstridige sønner slo vrak på hans røst

De kaller seg Abrahams barn, og begge vil sikre seg arven

​

nå står de ved porten til riket

bevæpnet med bønner og bly

I Jerusalem og Sarajevo

og rundt i hver splittede by

De skyter seg frem og vil inn

de kjemper om himmel og jord

Men nøkkelen skjules i kappen

til en gammel og krokrygget mor

​

Hun hørte så selsomme ord

hun gjemte dem i sitt hjerte

den gangen da markens gjetere kom

og fortalte at englene sang

om evig fred på Guds herjede jord

og hvile i Abrahams fang

​

Musikk: Sigvart Dagsland​

Tekst: Erik Hillestad

​

Stemmer trenger seg på
prikker og klør i din stengte hud
bølger søker deg inn
for du e den beste kanalen

Stemmer ingen har hørt
når deg fra tankenes himmelrand
svar som bor i din hånd
ska våkna og heva sin stemme

åh...En stemme for de stemmeløse
åh...En stemme for de stemmeløse

Barn går tause i flokk
flykter fra krigen på utpint jord
Gribber zommer seg inn
med stive og stirrende linser

Bilder trenger seg på
navnløse øyne har ropt ditt navn
ber deg ikkje om ord
bare handlinger gjer de ein stemme

åh...En stemme for de stemmeløse
åh...En stemme for de stemmeløse

Barn som ingen har sett
slekter i kommende tusen ledd
venter tause sin arv:
Den jordå som me ska forlata

Bilder blotter sin hud
ord fra Guds munn blir te kjøtt og blod
blør fra såret du ser
i himmelen lever en stemme

åh...En stemme for de stemmeløse
åh...En stemme for de stemmeløse

(instrumental)

åh...En stemme for de stemmeløse
åh...En stemme for de stemmeløs

Musikk: Sigvart Dagsland​

Tekst: Erik Hillestad

​

Strandå kor me stod
fekk himmel varm og rød
då vinden sa du elsker meg
og blodet steig te flo

Bølger hviska spor
de sa du va på flukt
eg sverga du e trygg hos meg
og bad deg tro mitt ord
då drog du deg unna og såg bort

Eg går gjønå ild og vann for deg
erobrer nye land for deg
men du e merka av storm
og vett eg vil fornekta deg

På strandå kor me låg
kom fienden øve oss
eg sa eg ville dø for deg
mens vind og bølger såg
men du lot deg fanga uten ord

Eg går gjønå ild og vann for deg
erobrer nye land for deg
men du e merka av storm
og vett eg vil fornekta deg

​

Eg går gjønå ild og vann for deg

erobrer nye land for deg

men du e merka av storm

og vett eg vil fornekta deg

Melodi: Sigvart Dagsland

Tekst: Erik Hillestad og Sigvart Dagsland

 

Alt eg såg,
såg eg samen med deg
og alt eg gjor,
det gjor eg samen med deg

Ein nye dag
ein heilt ny dag
og eg e aleina
og det føles så rart
Ein bitter smag
et kjølig drag
av stillhet i huset
Du e ikkje lenger her

Dagene me delte
va så høge og blå,
nå sive tågen på

Alt eg såg,
såg eg samen med deg
og alt eg gjor,
det gjor eg samen med deg

Me sto og falt
gjekk rett og galt
for kartet va gammelt
og terrenget va vilt
Me smakte alt
fra søtt te salt
me stjal oss en fabel,
ein roman med forvirra slutt

Dagene me delte
blei så gyldne som løv
nå visne de te støv

Alt eg såg,
såg eg samen med deg
og alt eg gjor,
det gjor eg samen med deg
Aaa...
Alt eg såg...

(instrumental)

Alt eg såg,
såg eg samen med deg
og alt eg gjor,
det gjor eg samen med deg
Aaa...
Alt eg såg...

Tekst og melodi: Sigvart Dagsland

 

Eg leve itte loven

som Herren ga Moses på Sinai fjell

som mennesker rette seg itte

eg følge lydig loven

med knallharde krav og klare begrensninger

med evig liv som belønning

​

Kem e så denne mannen

som preke i Herrens navn?

Kem e så denne mannen

som tar loven i egne hender?

Kem e så denne mannen

som fare med svada om nåde og kjærlighet?

her me leve itte loven

​

Den e vanskelige, loven

ondskapen herje i mange forkledninger

og eg må`kje la meg lura

​

Kem e så denne mannen

som preke i Herrens navn?

Kem e så denne mannen

som tar loven i egne hender?

Kem e så denne mannen

som fare med svada om nåde og kjærlighet?

her me leve itte loven

​

Og me skrive

Og me skrive

Og me skrive

......1995.

1995!

Melodi: Sigvart Dagsland

Tekst: Erik Hillestad  etter en idé av Torolf Nordbø)

 

Då barnå forsvant
bag siste bro som brant
låg hagen så tomme tebage
Ein far stod og gråd øve alt han hadde tapt
Ein drøm var forbi, men ein sang var blitt skabt:
Å kjære barn, å kjære barn,
Kom hjem, kom hjem!

Ei kvinna blei mor
et frø blei lagt i jord
ein mann lod seg styrta i graven
stallen han lånte, og korset kor han hang
ga kropp te ein lengsel og munn te ein sang:
Å kjære barn, å kjære barn,
Kom hjem, kom hjem!

Den sangen har vokst
te ein dans uden ende
alt som leve ska få svinga med
Og ild i ein frossen kropp
har han sagt han kan tenna
så me skjønne ka å elska e

(instrumental)

Ein sang presse på
Han bor i adle små
som famle seg fram mod ein himmel
Alt me har lengta og drømt skal snart få svar
Et lyn gjønå nattå, et rob fra ein far:
Å kjære barn, å kjære barn,
Kom hjem, kom hjem!

Melodi: Thailandsk folkemelodi /  Sigvart Dagsland

Tekst: Erik Hillestad

 

Langt inn i ein skog
eller høgt på ei fjell
bor et folk som me har glømt
ein plass kor stillheden ennå går laus

Ein gang va jordå ein uendlighed
og me var stammefolk på kvert vårt sted
Me var små
og fjellå va så høge
men ka kunne stansa oss?
Me klatra opp og bygde drømmeslott
Me lod oss blenda av alt stort og flott
Me gjekk vill
men darr fins ein fjerde verden
som kan visa oss veien hjem

Dans vindens dans
Kom og syng skogens sang
Se her e min hånd
Legg ditt øre mod jord
te du hørre et hjerte slå

De bodde spredt og mangla våbenmakt
me gjekk te angreb før et ord va sagt,
fra sitt land
blei de jaga opp i fjellet
eller inn i ein mørke skog
De bor i Thailand og i Canada
Peru og Finnmark og Amerika
Ikkje gløm
at de e Den fjerde verden
de kan visa oss veien hjem

Langt inn i ein skog
eller høgt på ei fjell
bor et folk som me har glømt
ein plass kor stillheden ennå går laus

2X
Dans vindens dans
Kom og syng skogens sang
Se her e min hånd
Legg ditt øre mod jord
te du hørre et hjerte slå

Musikk: Sigvart Dagsland

Tekst: Erik Hillestad

 

Før sløret for mine øyne
ska falla av som skjell,
mens tågen vente på vinden
står någe fast som fjell:
Et brød og litt vin på et bord
et navn og enfoldige ord
Mennesker skulder ved skulder i bønn
og arbeid for fred på Guds jord

Å, Jesus, der begynne din himmel,
ditt gull blant juggel og kram
Det voktes av ivrige fromme
Dit trenge eg meg fram
Om någen av disse som tror
tør sei at min synd e for stor,
vise eg stolt te ditt liv og din død
og kreve min plass ved ditt bord

Før sløret for mine øyne
ska falla av som skjell,
mens tågen vente på vinden
står någe fast som fjel